Vi har alle hørt om dalmatineren. Av alle hunderaser er nok denne en av de enkleste å dra kjensel på, med sin hvite pels og svarte prikker overalt på kroppen. Samtidig er det kanskje ikke så ofte vi ser dalmatinere på gaten eller i parken, særlig ikke sammenlignet med andre raser. Helt sjelden er den likevel ikke, og det registreres rundt 200 valper av denne rasen i Norge hvert år.
Popularitet gjennom Disney
Dalmatineren opplevde nok økt popularitet etter at Disney-filmen 101 dalmatinere ble lansert i 1996. Flere fikk øynene opp for rasen etter å ha sett filmen, til tross for at den hadde tidligere hadde opplevd nedgang i popularitet sammenlignet med en del andre raser. Dersom du tenker på å skaffe deg en slik hund, skal du vite at den er både allsidig og lettlært, i tillegg krever den en god del mosjon.
Ukjent opphav
Det er uklart hvor dalmatineren kommer fra, noe som er med på å gjøre den litt mystisk. I Kroatia finnes landskapet Dalmatia, som mange mener er rasens opphavssted. Dette er dog omstridt, selv om det er enighet om at dalmatinerrasen er svært gammel. Det er ikke utenkelig at rasen opprinnelig kommer fra Østen, og ble bragt til Europa med sigøynere. Da dalmatineren kom til land som England og Frankrike på 1700-tallet, ble den fort benyttet til forskjellige formål.
En hund vi legger merke til
Gjennom tidene har dalmatineren blitt brukt som tilbehør for hesteekvipasjer, som vakthund, til trekk, jakt, krigstjeneste og kløving. I dag er den ikke en utpreget brukshund, men i Norge har vi i nyere tid brukt dalmatinere som førerhund, ettersøkshund, lavinehund og politihund. Hundens karakteristiske utseende gjør at den raskt blir lagt merke til, og som hundeelskere er det fort gjort at vi får lyst til å hilse på den når vi treffer den. Da er det fint å vite at dalmatineren selv er en ivrig hilser.